Arve Staxrud
av
Adolf
Hoel
Arve Staxrud, 1881–1933, offficer og Svalbardforsker, sønn
av gårdbruker Ole Staxrud og Karoline (Lina) Elisabeth Malene Fretheim, født på
Staksrud gård i Tingstad sogn, Brandbu, 6/9-1881, død i Røykenvik, Brandbu
hovedsogn, 4/4 1933. Gift i Tingelstad 29/6 1916 med Kjerstine Kammerud, f. på
Kammerud gård, Gran, datter av gardbruker Søren K. og Mari Struksnes.
Efter examen artium i 1898 gikk Staxrud inn på Krigsskolen
og tok avgangseksamen der i 1901 som bestemann av sitt kull. Han avla eksamen
ved Den militære Høyskole i 1905.
Staxrud ble premierløitnant i l. Akershusske Brigade 1901 og
kaptein og chef for Nordenfjelske Hjulrytter- og Skikompani 1911. Fra 1930 var
han i overtallig stilling. I 1910 tjenestegjorde han i fire måneder ved 2me
Bataillon de Chasseurs à pied, Compagnie Cycliste, i Lunéville og fikk der
”brevet vélocipédiste”. Senere reiste han noen måneder i Tyskland, Sveits og
Italia.
Allerede tidlig vaktes hans interesse for landmåling, og
dette førte til at han arbeidet i en rekke år i Norges Geografiske Oppmåling:
ved den topografisk-kartografiske avdeling som operatør i årene 1903-05, ved
den geodetiske avdeling som fast detaljør fra 1906 til 7/5 1908 og som operatør
i 1909 og 1925.
Staxrud var på Spitsbergen første gang i 1906 som topograf
med den av fyrst Albert I av Monaco bekostede ekspedisjon under ledelse av
Gunnar Isachsen. Om våren samme år opholdt han sig i Stockholm sammen med
Isachsen for å sette sig inn i den fotogrammetriske landmålingsmetode hos professor
i geologi ved Stockholms Högskola G. De Geer. Siden deltok han som topograf i
en rekke ekspedisjoner til Svalbard, og var i alt 8 somre
på Spitsbergen (1906, 1910-14, 1919, 1920). I årene 1911 og 1912 ledet han
disse ekspedisjoner sammen med Adolf Hoel.
Høsten 1911 kom Staxrud op i en affære som kostet ham meget arbeide og store bekymringer. Han påtok sig med statsstøtte
å lede en undsetningekspedisjon for å redde de mulige overlevende av et parti
fangstfolk på fem mann i Storfjorden på østsiden av Spitsbergen; deres mandant
et firma i Tromsø skulle efter kontrakten ha hentet dem sommeren 1910 efter en
overvintring, men hentet dem verken da eller i 1911. Før Staxrud rakk frem til
overvintringsstedet, var de to eneste gjenlevende blitt tatt op av en selfangstskute.
De 3 andre var døde av sult og strabaser. Staxrud beslagla da den fangst de fem
hadde gjort, til fordel for fangstfolkene og deres efterlatte. Rederen anla sak
så sak mot Staxrud; den endte først 19/2 1918 med dom i Høiesterett: firmaet
ble dømt til å betale erstatning til de gjenlevende fangstfolk, fordi det hadde
forsømt sin avhentingsplikt. Retten kunde ikke godta firmaets påstand om at
vanskelige isforhold gjorde avhenting umulig.
Denne begivenhet gav støtet til lov av 6/8 1915 om tilsyn
med overvintringsekspedisjoner til arktiske egner. Loven fremkom på initiativ
av Staxrud. Denne lov var meget påkrevet, fordi det i forrige århundre og
inntil loven ble satt
i kraft, omkom mange fangstfolk under overvintringer på Svalbard, Det hendte
ikke sjelden at samtlige deltagere omkom av sult og skjørbuk. Når slikt kunde
skje, skyldtes det mangelfull og dårlig utrustning med mat, brensel o. a. fra
redernes side. Efter lovens ikrafttreden forekommer ikke slike tragedier mer.
Staxruds initiativ og optreden i denne sak tjener ham til
megen ære.
l slutten av februar 1913 fikk Staxrud opdrag å lede en
ekspedisjon for å undsette en tysk ekspedisjon under den tyske officer
Schröder-Stranz, Ekspedisjonen var kommet ut i en vanskelig situasjon på
nordkysten av Spitsbergen.
Ekspedisjonen (10 tyskere og 5 norske ishavsfolk) var gått
fra Tromsø 5/8 1912 med motorkutteren «Herzog Ernst» på en tur beregnet til to
måneder. Men intet hørte man fra den, før kapteinen, Alfred Ritscher, i januar
1913 telegraferte at han hadde forlatt skibet, og nu efter en strabasiøs tur
midt i polarnatten var kommet frem til Longyearbyen. Samtlige
ekspedisjonsdeltagere var dels kommet bort og dels i stor nød, så øieblikkelig
hjelp var påkrevet. Under ledelse av Staxrud drog en undsetningsekspedisjon med
den sterke selfangerer
«Hertha» av Sandefjord fra Hammerfest 26/3 1913 og ankom ti Grønfjorden Det
ble utført to sledereiser fra Isfjorden
ti Treurenburgfjorden, hvor ekspedisjonsskibet lå innefrosset. Den em turen
gikk langs Wijdefjorden, som man fulgte helt op til det stedet hvor skipet lå.
Den andre gikk over innlandsisen på østsiden av Vest-Spitsbergen ned til
Treurenburgfjorden.
Det var to overordentlig strabasiøse sledereiser over til
dels ukjente områder. Det viste sig at syv tyskere var omkommet og en nordmann
var død av sykdom. De andre ble dels reddet av Staxrud, dels var
kommet over til Longyearbyen ved egen hjelp.
Staxrud følte seg sterkt knyttet til hjembygda, hvor han
bodde nesten hele sitt liv.
Han var lærer ved Vestoppland Folkehøgskole 1917-24 og
gymnastikklærer sammesteds 1924-30. Ved Brandbu middelskole var han lærer
1924-30. Han deltok aktivt i ungdomsarbeidet og var en meget benyttet
foredragsholder i ungdomslagene.
Staxrud
var i besiddelse av store administrative evner. Han hadde en
rask oppfatningsevne, var meget beslutningsdyktig og
handlekraftig Som militær forstod han å oprettholde en mønstergyldig disiplin
og det hersket alltid det beste forhold mellem chef og tropp. Han var en
utmerket ekspedisjonsmann, i besiddelse av megen energi og et godt humør. Som
kamerat var han avholdt som få.
Han har med K. Wegener utgitt en bok på tysk om
unnsetningsekspedisjonen etter Schröder-Stranz: ”Die
Expeditionen zur Rettung von Schröder-Stranz und seinen Begleitern”, Berlin
1914.
Sammen med Adolf Hoel har han i ”La Géographie” bd. 27 og 30
(Paris 1913 og 1914-15) offentliggjort resultatene av ekspedisjonene til
Spitsbergen 1911-12 og 1914. Bidrag av Staxrud finnes også i G. Isachsen:
Spitsbergenekspeditionen 1906, Det norske geogr. selsk. aarbog XVIII,
1906–1907, Kra. 1907, s. 15–24. og i G. Isachsen: Exploration du Nord-Ouest du
Spitsberg, 1. Camp. scient. Albert ler. Fase. XL, Monaco 1912, s. 18–21.
Han har også skrevet meget i dagspressen, særlig om polare
spørsmål.
Tilbake til hovedsida
Adresse: Århusveien 231, 3721 Skien
Hjemmeside: http://polarlitteratur.com - E-post: hana3@online.no
Vågemot miniforlag