Henry Rudi – handelsmann som dro mot nord og ble bjørnejeger
(Aftenposten 7/7
1958)

Det er vanskelig å tenke seg den godslige og tvers igjennom
hyggelige Henry Rudi fra Tromsø, er en av den fremste isbjørnjeger
fra de hvite jaktmarker.
Opprinnelig stod Henry Rudi bak en disk i et av byens gamle handelshus, men tanken og drømmen
om å bli en dyktig fangstmann og jeger hadde plaget ham lenge, og en vakker dag
brøt han over tvert og ble fangstmann.
Bare 19 år gammel dro han i 1908 ut på sin første overvintring på den vesle ishavsøya Hopen, og det
er, så vidt man vet, første gang noen overvintret der.
Fangstekspedisjonen bestod av seks mann med svensken August Olofsson om leder.
Resultatet fra Rudis første ekspedisjon ble 90 bjørn,
og de primitive fangstredskaper tatt i betraktning var det rekord på en overvintring.
Spør man Rudi hva som foranlediger at han ble fangstmann, svarer han gjerne at broren Olav – som
senere omkom – var fangstmann, og det frie, men farefulle liv kunne berette om,
er en av årsakene. Henry Rudi hadde hele 27 overvintringer bak seg da han la
op. Nærmere 30 turer gjorde han også ned fangstskuter nord i isen som skytter
og dels som skipper. 10 av fangstekspedisjonene med overvintring, gjorde han til Grønland og 17 til Svalbard.
Under en overvintring på Halvmåneøya la han og kameraten ned 117
bjørn, og et annet år ble utbyttet 115 isbjørn på fire mann. Et år efter krigen ble utbyttet 120 bjørn. Fra sine
mange overvintringer har Rudi ført hjem 713 bjørn, og annet polarvilt. Ingen fangstmann har så mange bjørneliv på samvittigheten som Henry
Rudi og derfor bærer han også det uoffisielle navnet
”Isbjørnkongen”. Med dette
navnet er Rudi kjent langt utover landets grenser.
Henry Rudi har opplevet meget, og dels mer spennende ting under sin
lange fangstmannstid enn å
skyte isbjørn. Det vil bare føre for langt å ta i
detaljer. Men det kan være verdt å nevne at Rudi var den som bygget ut den senere så kjente stasjon ”Revet” på
Grønland. I 1928 til 1930 overvintret han på ”Revet”. Med en annen ekspedisjon
overvintret han på Sørøst-Grønland i 1931 til 1933. Det var da stasjonen
”Finnsbu”, ble opprettet. Det hadde aldri vært hvite mennesker der tidligere,
og det ble mye oppstyr da de langt om lenge traff på de første eskimoene.
Sommeren 1929 var han sammen med en annen kjent fangstmann, Waldemar Kræmer, og
bygget ut fangststasjonen i Sydgatt. De fikk så se
luftskipet «Italia» komme ut av skydekket på sin ferd mot Nordpolen.
På en måte kom de mest hendelsesrike år for Rudi efter at han i 1939 dro til Grønland på
fangst og ble der til krigens slutt i 1945. Han ble en aktiv deltager i ”den
kalde krigen” som forfatteren David Howarth skildrer. Det ble noen lange og dramatiske år i kamp mot
tyskerne på Grønland, mot isbjørn og en hard natur – en tid som satte mennene
på en ildprøve, og Henry Rudi bestod prøven og var korporal i den vesle hæren som gjorde en så heltemodig innsats.
I 1953 fikk Henry Rudi overrakt Kongs
fortjenestemedalje som erkjentlighet for et langt og slitsomt liv på våre hvite
utposter.
Tilbake til hovedsida
Vågemot miniforlag