Johan Koren

av Kristian Koren

 

 

 

Johan Koren, 1879–1919, zoologisk reisende og samler, født i Fredrikstad 4/10 1879 av foreldre skibsfører, senere agent Paul Fredrik Koren og Caroline Louise Ramm. Han blev efter sine foreldres tidlige død i 1891 opdratt hos sin farbror, prost og sogneprest i Østre Fredrik­stad Petter St. Koren.

Han var allerede som gutt særlig interessert for zoologi og anla sam­linger av smådyr, utstoppede fugler og egg. Efter middelskoleeksamen kom han i tømmermannslære i Fredrikstad, og tok i sin fritid undervis­ning i taxidermi (preparasjon og utstopning av fugleskinn m. v.).

I 1897–99 deltok han som yngstemann i den belgiske antarktiske ekspedisjon, ledet av A. de Gerlache, på «Belgica» (tidligere norsk sel­fanger «Patria»), bl. a. sammen med Roald Amundsen og amerikaneren Frederick Cook (senere kjent som Nordpolens ”opdager”).   «Belgica» tilbragte 15 måneder (januar 1898–mars 1899) i Antarktis, og er det første skib som har overvintret der.

Efter sin hjemkomst var Koren en tid tegner ved zoologisk museum i Kristiania, og opholdt sig derefter oktober 1900 – oktober 1905 sammen med nuværende konservator Hans Thomas Lange Schaanning i Øvre Pasvikdalen, hvor de drev zoologiske undersøkelser og innsamlinger. I denne tid deltok de begge i 1902–03 i Birkelands nordlysekspedisjon til Novaja Semlja og oppholdt sig sommeren 1905 på Fiskerhalvøen på Murmankysten.

I 1906–07 deltok Koren i H. J. Bulls fangstekspedisjon til Crozetøene, hvor ekspedisjonens skib forliste. Deltagerne blev reddet og ført til Australia.

I Australia tok Koren arbeide først i Ki-Downs eucalyptusskoger, senere i sølvminene i Brooken Hill og tiltrådte derfra i mars 1908 en zoologisk innsamlingsreise til Kamtschatka og det nordøstlige Sibir. Her var han så uheldig i oktober s. å. å miste sin reisekamerat (fra Hvaler) og hele sin utrustning, da de i båt skulde sette over Anadyrflodens utløp i havet. Efter i 5½time å ha drevet om i sjøen, blev Koren reddet av forbikommende innfødte, og kom sig derfra til Nome i Alaska.

Hans virksomhet i de følgende år 1909–17 var henlagt til Nordøst-Sibir, avbrutt av kortere ophold i U. S. A. Hans første ekspedisjon foregikk langs kysten med hundespann og kajakk, de senere ekspedisjoner 1910, 1911–13 og 1914–15 med hans egne små motorfartøier «Kitti-wake» (ødelagt av isen i 1912) og «Eagle», begge under norsk flagg, særlig til Kolymafloden og dens omgivelser. Han fikk bistand av private samlere i U. S. A. og tilsist understøttelse av Smithsonian og Harvard College til sine innsamlinger. De bragte så gode resultater (tidligere ukjente pattedyr og sjeldne eller ukjente fuglearter i deres forskjellige utviklingsstadier) at det blev sagt om ham, at han som utforsker av dyrelivet i disse ugjestmilde egne hadde gjort en innsats i naturvidenskapen som vel ingen annen dalevende praktisk zoolog.

I 1915–17 bodde han i Nischny Kolymsk ved Kolymafloden, hvor han fortsatte sine undersøkelser og innsamlinger, inntil han høsten 1917 trådte i tjeneste hos et stort russisk handelskompani, som fra Vladivostok ønsket å utstrekke sine forretninger til Nordøst-Sibir.

I 1918 deltok han i en ekspedisjon som selskapet sendte ut, og kom tilbake i februar 1919, sterkt forkjølet under en jernbanereise, så han måtte legge sig inn på det amerikanske Røde Kors-hospital i Vladivostok. Her døde han 3/3 1919 av lungebetendelse, 39 år gammel.

”Skjebnen har vært mere gavmild med eventyrlige hendelser mot mig enn mot andre dødelige,” skrev Koren i et brev til sin venn konservator Schaanning.

På sin reise langs Nordasias kyst overvintret Roald Amundsen med «Maud» i 1919–20 ved Ajonøen, østenfor Kolymaflodens munning. Han traff der flere russiske forbifarende handelsmenn, som kjente Koren. De fortalte at Koren var død, og at han hadde vært gift i Nischny Kolymsk, hvor hans enke fremdeles satt inne med en stor samling av alle de fugler som finnes ved Kolyma. Amundsen kjøpte samlingen, som han efter sin hjemkomst i 1925 skjenket til Universitetets zoologiske museum under betingelse av at samlingen skulde bære Korens navn.