Hvem oppdaget Kong Karls land?

(Hålogaland 12/8-1935)

 

Kong Karls land øst for Spits­bergen er antagelig først sett i 1617 av den engelske hvalfanger Thomas Edge som gav øye­ne navnet Wiches land. Denne tidlige opdagelse gikk snart i glemmeboken. Gjenopdagelsen i 1859 blev tilskrevet skipper Erling Carlsen fra Tromsø som så øyene fra sin brigg «Jan Mayen», mens han lette efter sel i havet ved Spitsbergen. I 1991 og åre­ne utover blev også landet sett av mange andre bl.a. av to tys­kere som kalte øyene Kønig Karls land efter kongen av Würtemberg. I 1802 lyktes det skipper Nils Johansen fra Tromsø å lande der. Siden den tid har øyene vært besøkt av tallrike sel­fangere og jegere som har overvintret.

Dette er i korthet historien om opdagelsen av Kong Karls land. Eller rettere slik som man hit til har trodd den var.

I det nettop utkomne nummer The Geographical Revue gir do­sent Hoel en annen versjon av historien. I 1931 mottok Norges Svalbards- og Ishavsundersøkelser et brev fra kaptein i marinen Fr. Schulz hvor denne gjør opmerksom på en kopi av et brev funnet i marinens arkiv i Hor­ten. Originalen blev så funnet i forsvarsdepartementet og over­sendt instituttet. Dette sensasjonelle dokument som er datert 4. november 1859 og er stilet til den norske regjerings marineministerium, er holdt i en overmåte respektfuld tone. Det inneholder en beskrivelse av Kong Karls Land av skipper Erik Eriksen på briggen «Nordby» av Tønsberg om hvorledes man dette år var kommet inn mellem to øyer som ikke var avmerket på kartet. Han landet, og mens han prøvde å runde den søndre øy så han én til hvis sydlige kant hadde en form av en halvsirkel. Dog kunde han ikke se hvor langt den strakte seg nordover, da den i den retning var fuldstendig av is.

Skipperen nevner også at han allerede i 1853 så landet i samme retning fra et høit fjell på Edgeøya, men at han på det tidspunkt antok det for å være land som var opdaget av Gilles i 1707.

I følge de lengde og breddegrader som skipper Eriksen nøiaktig har anført i brevet, er det opdagede land, Kong Karls land.

Eriksen opdaget øyene seks år før Erling Carlsen og gikk i land tretten år før noen annen opdager. Han landet også på Svenskøya og opdaget således Rivalensundet 30 år før.

Skipper Henning Andreassen mener at Eriksens opdagelse er av den største interesse fordi den gir oss et lite innblikk i hvor liten vekt den tids Norge tilla slike opdagelser. Professor Mohn var den første som henledet oppmerksomheten på de mange opdagelser som blev gjort av norske selfangere i siste halvdel av det forrige århundre. Det hendte forresten ikke sjelden at skipperne holdt sine opdagelser hemmelig av rent ego­istiske grunner da de vilde hindre andre fangstmenn å gå dem i næringen på deres felter.